Delere viktigere enn journalister

VG og Dagbladet-forsider

Med deling av innhold kan du selv være med å sette dagsorden, noe de store tabloidene gjør stadig sjeldnere

Da jeg skrev min siste leder i PC World Norge for et års tid siden, skrev jeg at jeg tror på en fremtid hvor det gode innholdet finner sitt publikum, uavhengig av hvor det er publisert. Deling av innhold vil eksplodere, og det vil tvinge mediene til endring.

Bernt Olufsen, redaktør i Schibsted Media Group har skrevet et nytt blogginnlegg, hvor han blant annet tar opp denne trenden. Han skriver:

«Ifølge INMA`s News Media Outlook 2013 vil sosiale medier som Facebook og Twitter innen 2012 levere 40 prosent av trafikken til nyhetsnettstedene. Vi vil i stigende grad konsumere enkeltstående artikler og i mindre grad innholdspakker. Vi står på terskelen til en ny tidsalder, hvor mediene må kjempe for sin merkevare.» (les hele blogginnlegget her).

Jeg ser at de fleste artikler jeg nå leser, og trolig de fleste videoklippene også, er innhold som noen har delt. På LinkedIn, Facebook, Twitter, ja av og til på e-post, til og med. Min erfaring kan oppsummeres slik:

    • Finn og følg de folka som deler innhold du er interessert i, enten det er idrettsutøvere, bransjeeksperter, LinkedIn-nettverket, politikere, professorer eller andre.
    • Se hvem som er dine «influencere» sine «influencere» for eksempel ved hjelp av Klout .
    • Er det ingen som har funnet innholdet verdt å dele (og innholdet har vært publisert en stund), så er det nokså høy sannsynlighet for at innholdet ikke er verdt å lese (husk: ingen regel uten unntak). MEN:
    • Er det mange som deler, så er det oftest gode grunner for det.
    • Installerer du Flipboard på din iPad, kan du lage ditt eget personifiserte magasin, som kun består av delt innhold.

Humorlisten
Kvaliteten på det innholdet som deles er langt høyere enn innholdet som ligger på forsiden av VG.no og Dagbladet.no. På avisforsidene er det lokkemat, med overskrifter og bilder som skal «lure» deg til å klikke. Det delte innholdet som jeg følger med på holder jevnt over høyere kvalitet. Det er filtrert av venner og folk man har tillit til. Noen har «gått god» for det. Misforstå meg rett. Det er mye tullete innhold som deles også. På Twitter har jeg for eksempel opprettet Humorlisten, med komikere og andre som får frem smilet på Twitter. Men igjen, når man ønsker å more seg er det ofte bedre med tulleinnhold som en komiker har delt…

Godt innhold finner lesere
Et eksempel på hvordan det gode innholdet finner sine lesere, er Hans-Petter Hansens blogginnlegg, «Slik blir 2013«, som inneholder 18 eksperters tanker og spådommer om mobilkrigen, teknologitrender og sosiale medier. Saken er nå lest av mer enn 2000 personer. Jeg tror deling fører til at gjennomarbeidet innhold, tankevekkende og engasjerende kommentarer, og saker som har finurlige vinklinger, gleder eller provoserer, vil vinne i fremtiden, på bekostning av de meningsløse sakene. Og om innholdet ligger på VG, en blogg, et forum eller Youtube vil bli stadig mindre relevant.

Dårlig innhold finner skattepenger
I grell kontrast til kvaliteten på det delte innholdet, står gårsdagens tabloidaviser, VG og Dagbladet. Med akkurat det samme, dårlige statsstøttede innholdet. Stadig færre journalister lager avisene, skriver Olufsen, og man må ikke være ekspert for å skjønne hvilken vei det bærer.

Mange flere vil bli delere
Det er mye innhold som deles, men «we ain’t seen nothing yet». For det er bare en liten andel av brukerne av sosiale medier som aktivt deler innhold. En oppvoksende generasjon har et helt annet forhold til dette. Mange av dem byr nok på litt for mye av seg selv også. En stadig større andel vil være med på å spre det gode innholdet. Det betyr demokratisering av innhold. Det betyr forbrukermakt. Hver enkelt av oss kan poste blogginnlegg, kommentarer og innhold, som når ut til mange. Slik fikk en 16-årings krasse kritikk av Telenors kundeservice 44.000 likes.
Om du er lite aktiv med deling av innhold, så håper jeg at du blir det i 2013, slik at jeg får mere godt lesestoff. Og du kan gjerne begynne med å dele denne saken…

About these ads

20 thoughts on “Delere viktigere enn journalister

  1. Hei Bjørn.

    Det er en ting jeg savner i fremstidsscenariet ditt: Hvordan skal det gode innholdet – det som fortjener et lykkelig live blant delerne – finansieres. For faktum er jo at det også skal produseres av noen, og disse noen skal helst ha et fornuftig utkomme av det de bridrar med. Eller ser du for deg fremtidens nyhetsverden som en eneste stor dugnad?

    …og for ordens skyld – og som du kanskje har gjettet allerede – jeg er en av disse «mindre viktige» journalistene ;-)

    • Hei Fredrik! Det er et så godt spørsmål at ikke engang de store mediehusene har svaret. Men jeg nevne et par eksempler til ettertanke:

      – Huffington Post og i1-nettverket er strålende eksempler på at mange er villig til å skrive gratis.
      – Stadig flere bilder på de store nyhetsmediene er leserbilder. Mange synes det er en ære å få bildet sitt på forsiden av vg.no, for eksempel.
      – Merkevarer, som Red Bull, skaper sitt eget innhold, for eksempel ekstremsport-produksjoner, istedenfor tradisjonell reklame på andre medier,
      – Rosablogger «stjeler» såvel lesertid som annonsebudsjetter fra jenteblader

      Jeg ser IKKE for meg fremtidens nyhetsverden som en eneste stor dugnad. Langt derifra. Men jeg tror kostnadene må ytterligere ned. Blant annet vil vi se enda mer syndikering fremover. Mediene må også bli langt flinkere på segmentering av sine lesere, slik at de kan tilby hver enkelt annonsør å møte akkurat den målgruppen de er ute etter. Man kan for eksempel se for seg en byttehandel, hvor mediene fortsatt tilbyr innhold gratis, men kun til de som har fortalt mye om hvem de er, eventuelt ved hjelp av en Facebook-integrasjon. Skal mediehusene ha en fremtid må de være teknologidrevne, noe jeg ser er akkurat det Aftenposten ønsker å oppnå nå, ved å ansette IT-kompetanse.

      • Segmenterer og nisjer er vel og bra, men hva med det som (kanskje) ikke er kommersielt levedyktig? Og hva med allmennyhetene, som kanskje er vanskelige å segmentere? Jeg er av dem som fortsatt mener i fullt alvor at (nyhets)mediene har et samfunnsoppdrag, men den biten av virksomheten har vel aldri vært lønnsom? Og den presses når de mest lønnsomme delen skilles ut – f.eks. Finn – og ikke lenger bidrar til den delen som er vanskelig å drive med overskudd. Og nettopp de nyhetene som er allmenne og felles er vanskeligere å ta betalt for.
        Du nevner syndikalisering. Det begrenser eksklusiviteten, særlig på nett hvor ulike medier er i direkte konkurranse på en helt annen måte enn tidligere. På syndiklasert stoff – dvs. fellesstoff – vil en liten lokalavis være i direkte konkurranse med alle andre aviser, eller VG og NRK for den saks skyld. Hvem ska klare å tjene penger på disse sakene?

        At Redbull lager underholdning som reklame har jeg ikke så store problemer med. Men hva skjer den dagen store selskaper eller staten og partiene selv blir de viktigste/eneste klidene og iscenesetter seg selv? Hvem skal stille de kritiske sprøsrsmålene? Hvem skal lage de sakene som kanskje er ubehagelig og neppe vinner deg noen venner, men som er desto viktigere å få ut – og forhåpentlig få delt. I og for seg noe av det samme som Frode er inne på lenger ned på siden.

        Aftenposten skal forøvrig ha honnør for å tenke teknologi og prøve å finne nye måter å fornidle innhold på. Men det innholdet skal også produseres. Delerene må jo ha noe å dele :-)

        …og jeg kan jo fortsette «avsløringen» av meg selv: Jeg jobber i NTB, og produserer dermed det merst syndikaliserte stoffet som finnes – byråstoff.

      • Veldig gode innspill, Fredrik. Som sagt, noe svar har jeg ikke, jeg bare påpeker at delingen fører til en annen verden for mediene, slik også Bernt Olufsen, har oppdaget.

        Er enig i at mediene har et samfunnsoppdrag, men er de bevisst sitt eget ansvar her? Hvor mange gravende journalistene har tatt sluttpakker? Er det ikke slik at det er færre som får lov til å grave enn på mange år? Noen fortsetter sin avslørende journalistikk som forfattere, og det skal vi være veldig glade for.

        Kan vi endre pressestøtten til å subsidiere gravende journalistikk (uansett hvilket medie den finner sted), istedenfor kjendisnyheter? Kan vi innføre stipender til gravejournalister? Jeg har ikke noen konklusjoner, men jeg er helt enig i at det er et problem om den gravende journalistikken forvitrer – og det gjør den jo.

  2. Hei!
    Interessant innlegg, men jeg synes det aller mest interessante i denne debatten er det du svarer (?) på spørsmål fra Fredrik. Overskriften din sier egentlig at distrubutørene er viktigere enn innholdskaperne (samme om det er journalister eller andre), åssen henger det sammen?

    Deling av innhold og deling av interessant ting er overhodet ikke et nytt fenomen. Det har vel pågått like lenge som menneskene har kommunisert med hverandre. Omfanget av deling er selvfølgelig mer omfattende i dagens samfunn og det går raskere nå enn da vikingene var på tokt.
    Delingen er uansett bare en distribusjon, det er innholdet som er det interessante. Det Fredrik er innpå og det du forsøker å gi et svar på, vil kverne i lang tid.

    – Mange er villige til å skrive gratis sier du, men hva ligger bak et slikt ønske? Hvor dypt vil gratisarbeiderne gå inn i ulike saker, og fra hvor mange sider vil de se hvert enkelt tema? Vil disse kun skrive om ting de er opptatt av, og hvilken side vil de så velge? Hvilke verktøy har de for å velge de ulike sidene? Hvor henter de informasjonen sin fra?

    – Du nevner merkevarer og Red Bull som eksempel. Hvordan vinkler Red Bull sine tekster og videoer, og hvilke etiske retningslinjer jobber de etter? Vil Red Bull også lage saker der de retter negativt forkus på seg selv og sine? Hvis ikke, hvem skal gjøre det og hvem skal finansisere de som ønsker å se inn andre dører hos Red Bull enn dørene de selv åpner?
    Annet eksempel: Er det sykkelsporten selv som har avslørt omfattende doping i idretten, eller er det andre som har gjort dette? Hvem har finansiert disse avsløringene? Og hva med FIFA og UEFA? Hvor deler de saker som virkelig går inn i organisasjonene?

    -Rosabloggere og andre bloggere er gode eksempler, men hvem snakker om kildekritikk i bloggverden? Hvem diskuterer de etiske retningslinjene for rosabloggerne? Hvordan jobber disse fram en tekst, og hva ligger bak? Er det ikke kommet nok avsløringer til at KILDEKRITIKK alltid bør henge utenfor brilleglasset til alle lesere?

    Blander du kortene når du sier at delere er viktigere enn journalister? Er ikke en «deler» det samme som et avisbud? Er en deler det samme som Canal Digital, Get og Altibox? En deler lager kanskje innhold også, men da er vel hun/han en innholdsskaper i tillegg til å være en deler?

    Spennende tema for alle. Jeg kjenner ikke dagens innhold i skolene, men kildekritikk og evnene til å skille fakta, informasjon og propaganda fra hverandre håper jeg står øverst på planen. Hva mediene angår er det uten tvil også spennend etider i møte.

    • Deling er selvfølgelig distribusjon, Frode. Jeg har satt to ulike grupper opp mot hverandre. Svaret er at vi trenger både journalister og folk som deler. Så kunne vi sett på enda en gruppe. Trenger vi en desk? Trenger vi noen som «tvinger» oss til å se hele nyhetsbildet, ikke bare det som interesserer oss? Eller er det greit med en aggregert feed av delt innhold?

      Vi trenger utvilsomt nyhetsjournalister, og vi trenger en forretningsmodell som gjør at det er plass til dem, jfr. eksempelvis mulighetene for langt bedre målretting av annonsene, som jeg beskrev i kommentaren til Fredrik.

      Men etter å ha blitt «lurt» i 15 år til å klikke på billige saker, som genererer billige sidevisninger, fører delingen til at det er håp for kvalitetsstoff, og det stoffet kan skrives av hvem som helst, og ligge hvor som helst. Med sosiale medier og deling er det mulig for alle å bli hørt. Og jo mer vi deler, jo mindre makt får nyhetsdeskene, og jo mer makt får brukerne selv gjennom Facebook, LinkedIn, Twitter og andre delingsverktøy.

      En fare med brukergenerert innhold er som du påpeker manglende kildekritikk. Skolen til barna mine har heldigvis fokus på kildekritikk. Håper også andre skoler også er bevisst på dette.

      • Jeg tror i og for seg nyhetsdeskene har noe for seg også, men omstillingen fra å være slusen/porten/eieren til informasjon – slik mediene i stor grad var inntil for ikke så lenge siden – til å bli veilederen/forvalteren/megleren i en verden hvor informasjon i stor grad er tilgjengelig for alle, er en krevende prosess. Og for å kunne ta og ivareta den rollen, er tillit og troverdighet de viktigste nøkkelordene.

  3. Tilbaketråkk: Deling er viktig – og blir stadig viktigere | ~SerendipityCat~

  4. Veldig interessant post!
    Jeg er en av disse delerne som sjelden leser en hel nettavis lengre – det mest interessante og diskuterbare kommer likevel i en av mine nyhetsstrømmer.
    Og noen ganger tar man selvfølgelig steget ut av strømmen og finner litt godt innhold her og der uten anbefalinger. :-)

    Sharing is caring!

  5. Jeg fikk visst ikke lov til å fortsette tråden vår, Bjørn, så da blir neste innlegg nederst her. Endel medier tar heldigvis samfunnsoppdraget alvorlig, og det spørs om det er mediene eller leserne som er verst når det gjelder kjendisjournalistikken; klikktelling viser vel at dette stoffet fenger. Kanskje er kjendissakene rett og slett med på å finansiere samfunnsoppdraget…

    Men både stipender og direktefinansiering ville være en bra ting. En annen ting er om vi kunne finne en modell som vrir eventuell mediestøtte til å dekke journalistikk – ikke distribusjon av papir. Både momsfritak og produksjonsstøtte gjelder papiraviser, men ikke nettaviser – slik Nettavisens Gunnar Stavrum, har påpekt flere ganger – eller andre digitale distribusjonsformer. Det samme gjelder i og for seg også bøker; papir er momsfritt, ebøker er en tjeneste med 25 prosent moms.

    Og det ligger i sluttpakkens vesen at den er mest attraktiv for de mest attraktive medarbeiderne .

  6. Jeg tror ikke vi vil kunne ha et troverdig nyhetsbilde som kun baserer seg på «gratis-skribenter» og delere. Deling av interessante artikler er avhengig av at noen skriver dem i forkant.
    Et annet aspekt som pekes på er den enkelte delers interesse for stoffet som deles.
    bare noen tanker fra et mormorland :)

    • Mormorer skal man høre på :-)
      Det er vel sagt lenger opp også at bare gratisarbeidere ikke er en holdbar situasjon. Og nyheter må jo ikke bli en ren popularitetskonkurranse; noen av de viktigste sakene er nettopp de ingen egentlig «liker» å høre.

      Men igjen, hvem skal betale og hvordan? Det er det store spørsmålet. Jeg vil jo heller ikke at statsfinansierte NRK skal ha monopol på de ikke-kommersielle nyhetene.

      • Det er der det butter hele tiden tror jeg. For så fort det er snakk om å betale for noe som tidligere har vært en gratisvare (tilsynelatende i alle fall) kommer Rama-skriket. Og det skal man slett ikke ta for lett på. Jeg ser at enkelte nyhetsmedier har startet med «betalavis på nett. men likevel. Jeg undrer.
        Uansett, jeg tror nyhetsmediene vil fortsette å leve videre, ved siden av hverandre, i rimelig lang tid. På skjerm, på nett og papir :)

  7. Vi er nok enige i at det går den veien du sier, men jeg tror dessverre ikke dette er til samfunnets beste.
    Who cares om en 16 åring får 44000 likes for å kritisere Telenors kundeservice? Hvor vesentlig er det på en skala fra 1-10?
    Det er ikke noe mer utviklende enn det VG og Dagbladet driver på med.

    Det er sinnsykt mye flott med det som deles. Mye matnyttig kommer inn den veien, men det bidrar ikke til viktig folkeopplysning.

    Den seriøse folkeopplysningen står i et veikryss nå, og jeg ser for meg at staten må inn å finansiere det seriøse, så kan alle delerne gi tommel opp eller tommel ned.

    Hva skal til for å avskaffe sosialpornografien?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s